torsdag 20. juni 2013

Aleine att

No sloknar solbrannen ute.
Eldblomen bjart brenn ned.
Det mørknar alt. Du gjekk ifrå meg nyss,
og fela di tok du med.

Du spela, og under bogen
ustanseleg  blomar spratt,
eg satt i eit endelaust blomeregn
- No kan eg ikkje finne dei att.

Er dei alt visne, alle?
Hell var det ikkje meg dei gjaldt?
Hell tok du dei med da du gjekk i stad?
- Helst har eg vel drøymt det, alt.

Halldis Moren Vesaas

fredag 7. juni 2013

Hjarta mitt

Det er utruleg kor mykje eit hjarte kan tåle.
Det bankar så ufatteleg sterkt, så raskt, at eg ikkje skjøner at det kan fortsette sånn utan å stoppe. Utan å få nok. Men det stoppar ikkje. Det bankar berre hardare, raskare. På veg ut av brystet.

Det er utruleg kor varmt eit hjarta kan bli.
Så fullt av kjærleik. Så fullt av begjær. Det kjennes som det skal brenne opp og bli til aske. At det vart for mykje kjærleik, for eit så lite hjarte. Men det fortsetter å brenne. Det varmar berre endå meir.

Det er utruleg kor kaldt eit hjarta kan bli.
Så kaldt at du kjenner det i resten av kroppen. Så kjenslelaus. Utan styrke til å hjelpe resten av kroppen. Det verkar som det skal forvitre. Skal knusast av kulde. Men det er der, framleis like kaldt.

Det er utruleg
at dette er mitt hjarte.

Eit hjarte, eg ikkje visste fanns.