Det kjennes slik

Eg ser rundt meg
På elendigheita, 

på sorga
Eg har alt, 

men kjenner meg likevel
så trist
så aleine

Eg ser rundt meg,
på dei som verkeleg har det vondt
Samvittigheita gnager
Kvifor klager eg

Eg ser på borna
Dei grin

slik eit born ikkje skal grine
Eg har aldri opplevd liknande
Men kvifor grin eg også

Kvar einaste kveld

Eg ser på all smerta deira
og eg kjenner meg att
Men eg har ingen grunn
Eg har ikkje gått gjennom det same

Eg kjenner meg bortskjemt
For bortskjemt til å fortene kjærleik
For bortskjemt til å ha rett til å leve

Eg ser dei har det tøft
Men det einaste eg sjølv kjenner
er mi eiga smerte,
mi eiga sorg
mi eiga tristhet

For sjølv om eg ikkje har opplevd
det dei har opplevd

Så kjennes det slik...