fredag 5. april 2013

Det oooordner seeeeg

Av ein eller annan grunn har eg, når det kjem til praktiske ting, blitt ein "det ordnar seg" person. På alle andre stadar i livet er eg det stikk motsatt. Tenker katastrofe og "DET ORDNAR SEG IKKJE" på det meste, men akkurat med sånne ting som plutselig har dukka opp no når eg bur for meg sjølv, så gjeld det ikkje. Det er kanskje at eg ikkje slappar av andre stadar, så eg tar all avslappinga på dette punktet. Men det skapar problem og uforutsette kostnadar.

Dette gjeld for eksempel rekningar. Eg sleng dei i haugen og tenkar: "Jada, det ordnar seg", heilt til eg får ein purring og eg tenkar: "Kva, ordnar det seg ikkje?". Eg hyv den i same bunken og tenkjer: "Det ordnar seg", heilt til inkassovarselet kjem og eg innser at eg må betale 200 kroner meir grunna latskap og "det ordnar seg" tenkinga mi.

Dette gjeld parkeringsplassar. Det er ein halvtime igjen av betalingstida, men eg tenker "Det ordnar seg" og betaler ikkje på automaten. Heilt til eg kjem tilbake og det ligg ein jævla gul lapp på ruta. Eg hyv den i rekningbunken og tenker "Det ordnar seeeg". Og så... (ja, du skjønar regla).

Dette gjeld avlysning av timar som ikkje passar. Psykologtime (jævla dyrt), tannlege time (jævla dyrt), møte om ny jobb (kunne fått peng). Eg får innkallinga og tenker: "Den timen passar ikkje, men det ordnaaaar seeeg". Heilt til eg får rekning, hyv den i rekningbunken, og ja. Du skjønar regla.

KVA SKJER MED MEG LIKSOM?
KOR MYKJE PENGAR BRUKER EG PÅ DENNE DRITT-TANKEN?
TONE - DET ORDNAR SEG IKKJE!
DU MÅ GJERE DET SJØLV!
DET ER INGEN SOM GJER DET FOR DEG.
DU BUR ÅLEINE.
DU BUR ÅLEINE NO